Veien, sannheten og Livet

Sommerens første ferietur har nettopp gått inn i historiebøkene som en av de mest perfekte ferier. Sven, Magnus, Espen og jeg, 4 gode gamle kammerater fra Gjerdrum, la forrige onsdag ut på sykkelsetet fra Kragerø. Espen sykkler proft, men for anledeningen (heldigvis) på den dessidert dårligste og tyngste sykkelen. Sven, Magnus og jeg er tidligere hobby langrennsløpere, nå toppen hobby mosjononister, men vi alle fire hadde gledet oss lenge til denne fabelaktige turen, og fabelaktig ble den.

Onsdag:
Årets varmeste dag, med 29 grader i hovedstaden. Vi blir kjørt til Kragerø, før sykkelturen begynner med en 15 minutters båttur til Stabbestad. Vi følger "riksvei 1", som er tydelig merket med burgunderrøde skilter fra Halden til Bergen (eller noe sånt..). Etter 15 km, camper vi på Portør, og setter opp teltet 4 meter fra sjøen. Nydelig vær, nydelig sommer, nydelige karer, nydelig liv!

Torsdag:
Espen er gruppens reiseleder og geleider oss andre trygt over grensen til sørlandet hvor første stopp er Risør. Espen leser nøye i sin medbrakte sykkelbok og prøver å få oss andre med på så mange "avstikkere" fra ruten som mulige. Vi andre derimot måtte sette ned foten innimelleom. Alikevel ble reisens andre dag på 95 km, før vi ankom Arendal og Nidelvcamping der vi spiste en bedre middag.

Fredag:
Tydelige slitene etter gårsdagens strabaser, lå vi som et slakt utover campingplassen til ca kl 16 denne dagen, noe ryggene våre fikk merke. (Het tips: Ikke stol på at waterproof betyr vannfast på norsk, og smør deg inn en gang til etter at du har badet.) Denne dagens avstikker ble til Fjære kirke ved Grimstad der det står reist en bauta til minne om Terie Viigen. Denne måtte vi selvfølgelig se siden et sentralt motto for turen var: "ytters paa den nakne õ". Mot hva en skulle tro var normal tilfeldighet møtte vi må dette i lagte stoppestedet min bror Martin, som hadde lånt kirken for å holde Gudstjeneste for konfirmantene hjemmefra. Martin er nemlig snart utdannet prest, og var på leir med konfrimantene noen km fra denne kirken. Så fikk vi med oss en Gudstjeneste også.

Dagens andre avstikker var å sykle "Den vestlandske hovedvei", som ikke var utbedrert siden 1700 tallet. Det var et veldig flott sykkelstykke, men også veldig bratt. Dagens tur endte i Lillesand hvor vi fortærte et bedre måltid pizza, og var på totalt 40 km.

Lørdag:
Lørdagens godvær måtte utnyttes så vi spilte beachvolley i noen timer før vi tok fatt på den avsluttende turen til Kristiansand. For å unngå europaveien, tok vi turen inn i landet til Birkeland for så å sette kursen tilbake til kysten. Her må jeg dessverre melde at skiltingen var litt dårlig, og det sendte oss oppover en 5-6 km lang motbakke og litt til inn i landet. Heldigvis var det bare neddover tilbake, og vi fikk i tillegg tatt en titt på Idol-Joruns Vennesla, som faktisk så ut som en helt normal norsk bygd. Dagens tur: 50 km.

Søndag:
.. er avreisedag. På bilde demonstrer Sven "reka". Glade og fornøyde kan vi bare konstantere at alt er helt storveis, at vi har syklet 200 km med over 20 km/h i snittfart, hatt gode måltider, gode bad, gode stunder og gått samhold, og alt helt uten ulykker.

Men Espen og jeg vil liksom ikke helt gi oss. Vi har funnet ut at hvis vi tar bussen til Arendal, så kan vi rekke Lindesnes før sola går ned. Derfor skiltes våre veier i KrSand. De 50 km det var ut til Lindesnes var tunge og jeg må si jeg begynte å kjenne det litt i låra, men det var en enorm tilfredstillelse å se havet åpenbare seg mer og mer før vi var helt ytterst ute på den nakne ø, og kunne si:"Skagerak, tusen takk".

Mandag:
..våknet vi til litt yr, og pakket teltet kjapt for å unngå å få det vått. Regnet lot imidlertid vente på seg, men i glede over å være alt for tidlige ute til bussen, fant vi en ny avstikker Lyngdal. På Lyngdag har jeg feriert i fra 87-96 sammen med m&p, så det var et gledelig gjensyn, og en fin avsluttning på turen. Dagens tur ble knappe 30 km, men terrenget var det hardeste hittil, så det var mer enn nok. Nå var det bare å ta bussen og toget hjem, og glede seg over alle de gode minnene.